Når jeg berører, blir jeg berørt

I syv år drev jeg egen virksomhet som massasjeterapeut og yogalærer, og i årene etter gled virksomheten mer og mer over i oppdragsskriving og opplæring av andre yogalærere. Overgangen til ikke lenger å massere ble markert av en nerveavklemming mellom nakkevirvlene, slik at hjernens kommunikasjon med høyre biceps så ut til å ha blitt nesten fullstendig blokkert.

 

Fra den ene dagen til den andre kunne jeg plutselig ikke engang løfte vannkokeren og helle opp en kopp te med høyre arm, muskelen ble raskt redusert til nesten ingenting, og skulderen dundret av smerte. Dette gjorde det selvsagt svært vanskelig å massere, så det var flaks at arbeidsuken min allerede hadde glidd over til å bestå av massasjedager. Det skal legges til at jeg forsto skaden som et resultat av ensidig musebruk, ikke som et resultat av mitt mer fysisk aktive arbeid – det har jeg alltid sett på som en fordel. Det tok nesten halvannet år før jeg fikk tilbake funksjonen i armen. Den beste hjelpen jeg fikk utenfra var fra en medisinsk massasjeterapeut (fra Axelsons, hurra!) som fikk nerven ut av klemmen ved hjelp av dyktig analyse og fremfor alt muskulatur. Den beste hjelpen jeg ga meg selv, var å stå fast i sideplanken hver dag – den yogaposisjonen som virket mest umulig for meg. I begynnelsen gråt jeg noen ganger når armen gjentatte ganger kollapset under meg, og øvelsen ga meg ikke annet enn gjentatte bevis på hva jeg hadde mistet. Samtidig lærte jeg utrolig mye om sammenhengene i kroppen og hvordan muskler, hjerne og følelser samhandler. Jeg fikk en førstehåndsforståelse av hvordan det kan være, både fysisk og opplevelsesmessig, for yogastudenter og klienter med skader, og hvordan en skade i ett område av kroppen kan ha tilsynelatende uventede effekter i andre områder. Etter hvert ble jeg mer nysgjerrig og begynte i stedet å le da armen min ga etter og jeg falt i gulvet. Etter hvert kom kontakten og kraften tilbake. Det som har tatt lengst tid å leges, er kompensasjonsmønstrene jeg utviklet i forventningen om at muskelen ikke fungerte. Og den dag i dag må jeg av og til minne meg selv på at jeg ikke trenger å bære alt med låst albue. Men da armen hadde fått tilbake en viss funksjon, hadde jeg allerede alt arbeidet jeg trengte, og jeg gjenopptok ikke massasjen mer enn svært sporadisk. Det å jobbe mye hjemmefra har mange fordeler, men i det siste har jeg virkelig begynt å savne massasjen. For en måneds tid siden ble jeg kontaktet av en kvinne som hadde sett nettsiden min (der jeg fortsatt forteller folk at jeg gir massasje) og spurte om jeg kunne tenke meg å gi massasje til de ansatte i firmaet hennes. Jeg ble begeistret, opprømt og superglad, og gjorde plass til en massasjedag i ukeplanen min. Prøvedagen ute i bedriften var fantastisk. Det var sol og vind utenfor vinduet der en industrihavn tårnet seg opp, jeg hadde forberedt meg med en dagbok, et utvalg eteriske oljer og 15 minutter til meg selv mellom hver behandling. Fem klienter betrodde meg kroppene sine og spenningene de bar på, fem 45-minutters økter der jeg pustet med et annet menneske og brukte hendene mine til å hjelpe dem med å slippe spenningene. Jeg fikk fantastiske tilbakemeldinger, og de gledet seg til neste besøk etter ferien. Da jeg pakket sammen benken og kjørte av gårde, følte jeg meg lykkelig på en måte jeg kjente igjen fra før. Å føle seg engasjert og verdsatt i en jobb der jeg skriver, snakker eller underviser, er én ting, og det har sin appell.

Men det å legge hendene på og berøre et annet menneske, oppmerksomt, empatisk og medfølende, og kjenne at de blir roligere, gladere og mer til stede i kroppen sin – det får meg til å føle meg roligere, gladere og mer kroppsliggjort. Jeg er veldig takknemlig for å ha fått en ny mulighet til å komme tilbake til en jobb som virkelig knytter meg til andre mennesker, uten å måtte gå gjennom tanker og ord. Jeg liker alle brikkene i puslespillet som arbeidet mitt består av, og det føles godt å starte med noen utvalgte massasjedager som jeg virkelig ser frem til. Når jeg berører andre, blir jeg selv berørt – og jeg er helt sikker på at massasjen i øyeblikket vil hjelpe armen min til å gjenvinne det siste av tapt selvtillit og styrke.

 

Sandra Grundstoff, sjefredaktør i FriskvårdsMagasinet og hovedlærer ved axelsons yogalærerutdanning.