Det händer massor hos oss, anmäl dig för våra utskick här.

Vi skickar regelbundet ut nyhetsbrev med erbjudande, intressanta artiklar med hälsotips, kunskap och inspiration samt nyheter i våra utbildningar och kurser.


«Yoga kan være restitusjon uansett!»



Møt forfatter og prosessleder Pernilla Glaser som er utdannet yogalærer ved Axelsons.

 

Pernilla Glaser har skrevet fem romaner, blant annet «Robson» og «Mitt sanne jeg». Mange har også lest hennes bidrag til antologien Happy Happy om temaet skilsmisse. Hun har også skrevet en rekke skuespill, blant annet «Varuhuset Kriget» om svensk våpenindustri, som ble satt opp av Radioteatern i Sverige.

Interessert i yoga? Les mer om alle våre yogautdanninger, ayurvedautdanninger, yinyogautdanninger eller yogamassasjeutdanninger. Her kan du også lese om alle våre utdanninger og kurs. Få det bedre selv og få andre til å få det bedre sammen med oss i Axelsons og våre dyktige yogalærere!

Pernilla jobber også med endringsprosesser og underviser i kreativitet, samarbeid og kommunikasjon på universiteter og i ulike offentlige etater, ofte med historien som utgangspunkt. «Mitt absolutte hovedfokus er på hvordan læring ser ut, hva som skal til for kreativ læring», sier Pernilla. «På tirsdag skal jeg holde en konferanse om fremtidens universiteter, hva som skal til for at de skal være meningsfulle steder.

 

I tillegg til dette og mye mer har Pernilla nettopp fullført en yogalærerutdanning hos Axelsons.

 

imgres(1)

Pernilla Glaser

 

Pernilla, hva var motivasjonen din for å ta akkurat det valget?

– Hvorfor ville jeg ta en yogalærerutdanning? Det er et godt spørsmål! Mange av valgene jeg tar i livet mitt er ikke helt enkle, jeg kommer ofte med ideer som «jeg er forfatter, så jeg vil studere arkitektur», og så spør alle andre «hva i helvete gjør du nå?»

 

Jeg hadde to hovedmotiver, det ene var at jeg hadde praktisert yoga i en del år og ønsket å forstå mer om yoga, jeg følte meg sulten på ny kunnskap. Jeg hadde lagt merke til at når jeg leste om yoga, påvirket det min praksis, så jeg tenkte at hvis jeg lærer enda mer, hva skjer da?

 

I tillegg følte jeg at jeg trengte en større dedikasjon til åndelig praksis. Jeg hadde også sett på ulike lederutdanninger, men mange av dem var dyre og det føltes uklart hva de kunne gi meg. Da tenkte jeg at en yogalærerutdanning sikkert også kunne lære meg nye ting om det å være prosessleder og fylle en funksjon i yrkeslivet mitt.

 

Har programmet innfridd forventningene dine?

– Ja, det har det! Programmet har virkelig gitt meg noe på alle de måtene jeg hadde håpet på, veldig mye! Den eneste frustrasjonen er at jeg ikke kan bruke fem år på heltid på å lære mer! Utdanningen har radikalt endret mitt forhold til min egen og andres praksis – jeg ser yoga mer som en tilnærming og mindre som en treningsform – paradoksalt nok, ettersom jeg brukte måneder på å lære meg detaljene i alignment!

 

Men som min første lærer sa: «Gjør din praksis, så kommer resten av seg selv». Når du jobber veldig konkret, skjer det noe annet også, ved å gjøre din praksis får alt annet lov til å skje. Min egen praksis har blitt mer behagelig og leken, jeg ser med et varmere blikk på alle som praktiserer. Å undervise og praktisere yoga blir morsommere når jeg tenker på det som en forutsetning for livet, et varmende ildsted.

 

Den beste måten å utvikle seg som prosessleder på er å være med i en gruppe selv av og til, for å se hvordan jeg og andre fungerer som deltakere. Jeg har bakgrunn fra teater, og yogalærerutdanningen har også vært som å komme tilbake til det – veldig fysisk og lekent og med mye trening i tilstedeværelse. Som prosessleder bruker jeg nå mange mindfulness-øvelser som jeg ikke ville ha gjort like lett før, som et helhetsperspektiv.

 

Hvordan integrerer du mindfulness i arbeidet ditt med grupper?

– Mindfulness kan tilføre mye til en gruppe, og det er åpenbart at du som leder, uansett tema, alltid har som oppgave å skape tilstedeværelse. Vi har alle lært oss å alltid lete etter det som forventes av oss, samtidig blir vi mennesker mer kreative når vi er til stede og lekne, så jeg vil alltid at gruppen skal gi slipp på tanken om å svare riktig på spørsmålet. Mindfulness er det raskeste verktøyet for å få folk til å innta et helt annet perspektiv, og øvelser er alltid mer effektive enn bare å si det.

 

Deltakerne på en workshop er noen ganger bare til stede med halvparten av dem, de har mobilen på eller tankene sine et annet sted. I stedet for å gi dem en lang liste med regler, gjør jeg i stedet mindfulness-øvelser med dem – en invitasjon til å være til stede er mye morsommere enn et forbud mot å være fraværende!

 

Det er vanvittig effektivt! Fire minutters øvelse endrer klimaet i hele rommet. Tidligere brukte jeg mer avspenning som verktøy, nå kan jeg jobbe mer med tilstedeværelse, jeg har en større språkverden og har selv blitt en større kunnskapskropp som kan mer enn det jeg lærer bort og sier. Jeg blir begeistret ved tanken på at noen stiller et spørsmål, i stedet for å tenke «jeg håper jeg slipper unna med dette»…

 

Hvordan opplevde du programmet som helhet?

– Jeg likte veldig godt at utdanningen ga mye rom for den enkelte. Det føles som en veldig anti-fanatisk yogautdannelse, jeg har opplevd at det er ok å nerde ut så lenge det er min egen unike nerdhet. Jeg gjør alltid variasjoner av ting selv, min erfaring er at da må man kunne mye. Det må ikke være verre fordi du lager ditt eget. Når jeg setter sammen verktøykasser som en del av jobben min, for eksempel for et universitet, skal det alltid være blanke ark, alltid et sted der den kunnskapen du ikke besitter selv kan sette seg ned.

 

Det ayurvediske perspektivet støttet budskapet om at yoga på alle nivåer kan og bør tilpasses den enkelte i øyeblikket. En innsikt jeg tok med meg, var at yoga kan være restitusjon uansett hvordan det er. Den kom fra en veldig konkret opplevelse under morgenyogaen en dag på treningen. Jeg hadde en av de morgenene da jeg følte meg kjemmet i feil retning, og jeg innså at det ikke ville bli noen «avslappende yoga», slik jeg hadde hatt lyst til på det tidspunktet. Jeg sa til meg selv: «Jeg skal la denne yogatimen ta vare på meg, la utmattelsen være en del av praksisen min». Og slik ble det.

 

Jeg har alltid lyst til å gjøre litt for mye, men i stedet gjorde jeg litt mindre, og det var fantastisk! Den tøffe yogatimen ble en kilde til restitusjon, og jeg innså at det ikke spiller noen rolle om treningen er lett eller krevende, jeg kan gå inn i alle etasjer. Mestringsfølelsen forsvant da jeg innså at jeg kan gå inn og gjøre yoga, det føltes så godt og befriende. En sterk følelse av at uansett hvor jeg er, kan jeg finne en plass i enhver praksis. Jeg har innsett dette på et teknisk nivå før, men denne gangen gikk det inn på et dypere emosjonelt nivå.

 

Jeg går av og til på privattimer, og læreren min sa til meg at «du kommer ikke til å kunne motstå å undervise». Han hadde nok rett – det blir vanskelig å motstå! Undervisning er en måte å lære mer på, og det er blant annet derfor det er så morsomt!

 

Les mer om Axelsons yogalærerutdanning her.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *