Bli kjent med huden din!

Den mest bærekraftige måten å ta vare på huden på handler i stor grad om å støtte og ikke forstyrre dens naturlige funksjoner.

Huden er et av de få organene i kroppen som er synlig for øyet og dermed ladet med følelser og projeksjoner. Rynker får noen til å gråte, mens andre bærer dem med stolthet. Kviser kan utløse skamfølelse, mens arr kan vekke respekt. Hudfargen brukes som unnskyldning for undertrykkelse og forakt. Huden tatoveres, injiseres og males. Den elskes og hates, blekes og soles. Men hva er hud, utover det vi ser, og hvordan fungerer den? Huden er kroppens største organ. Huden til en voksen person er 1,5-2 kvadratmeter stor og veier mellom 1 og 2 kilo. For det blotte øyet ser den stille og passiv ut, men i virkeligheten er den aktiv hvert eneste sekund og utfører en rekke livsviktige funksjoner. I forhold til omgivelsene fungerer huden som en vannavvisende tørrdrakt og samtidig som et skjold mot dehydrering, med en innebygd termostat for kulde og varme. Den beskytter indre organer mot solstråling, virus og bakterier, og den fungerer som en beskyttende rustning mot ytre skader og slitasje ved at den hele tiden regenererer seg. Men i tillegg til disse utrolige egenskapene støtter og samhandler den også med kroppens indre organer.

Hudens struktur

Stratum corneum, eller fettsyremantelen, finnes helt ytterst, utenfor selve huden.
Den består av døde hudceller, svette, talg, keratin m.m. Den bestemmer pH-verdien vår og er hudens ytterste beskyttelse og immunforsvar. Overhudens celler består av et basalt cellelag, stratum basale. Det tar en måned for en epidermal celle å bli født og dø.
I løpet av den måneden vandrer cellene oppover/utover og havner til slutt i fettsyremantelen. Basalcellelaget inneholder pigmentcellene – melanocyttcellene – som beskytter mot solstråling i varierende grad avhengig av hvor mye pigment vi har.
Overhuden er ekstra tykk i håndflatene og på fotsålene. Lederhuden Lederhuden er det midterste av hudens tre hovedlag, og består avkollagen, elastin og retikulin, som gjør huden elastisk og sterk. Dermis inneholder hudens hårsekker, nerver, talg-, lukt- og svettekjertler og har et stort nettverk av blodårer.
Den inneholder også reseptorer for blant annet smerte, temperatur og berøring. Subcutis er, som det høres ut, det nederste hudlaget. Dette laget består hovedsakelig av løst bindevev og fettvev som varierer i tykkelse fra person til person og mellom ulike områder av kroppen. Fettet fungerer som støtdemper, beskyttelse mot kulde og som energireserve.

Huden samarbeider med andre organsystemer

Ikke glem å lese mer om våre populære hudterapeututdanninger og spaterapeututdanninger!

Nyrene

Nyrene renser kroppen for avfallsstoffer, og som en del av denne prosessen utskiller huden disse avfallsstoffene gjennom sine mange svettekjertler. Svette er derfor en viktig og rensende prosess for kroppen, og det kan være en belastning for kroppens rensesystem hvis svettekjertlene tettes igjen av for eksempel antiperspiranter. Svetting gjennom trening eller badstubading støtter denne prosessen.

Lungene

Huden «puster»! Akkurat som lungene tar den opp oksygen og avgir karbondioksid. Det er derfor viktig å ikke bruke produkter som tetter huden, for eksempel mineraloljer, hvis fettmolekyler danner en tett film og dermed hindrer hudens pust.

Opptak av næringsstoffer

Huden «spiser»! Mye av det vi smører på huden går rett inn i kroppen og cellene våre. Derfor er det viktig å vurdere hva vi smører på og hva vi har på huden, slik at vi ikke ubevisst «spiser» ting som vi ikke ville puttet i munnen. De som synes det er vanskelig å ta dette på alvor, kan for eksempel lure på hvorfor nikotinplaster virker. Et annet eksempel er at den viktigste tilførselen av D-vitamin skjer via huden gjennom sollys – huden «spiser» også lys!

Immunforsvaret

Det ytterste hudlaget består av en beskyttende film av svette, talg og døde hudceller. Denne blandingen avviser skadelige stoffer og skaper et optimalt miljø for gode bakterier. Gå ikke glipp av vår artikkel med 10 tips til hvordan du kan styrke immunforsvaret ditt.

Følelsen av berøring

Over hele huden finnes det sensoriske reseptorer som kommuniserer med omverdenen og registrerer kløe, smerte, varme, kulde og så videre. Sansereseptorene registrerer også berøring, som – avhengig av berøringens art – utløser frigjøring av enten stresshormoner eller beroligende hormoner, som gir en følelse av velvære.

Unngå å forstyrre hudens naturlige funksjoner!

Hver dag utsettes huden vår for hundrevis av påkjenninger, ofte fra om morgenen hjemme på badet til vi legger oss for å sove. Noen av dem kan vi ikke unngå, mens andre er drevet av aktive valg. Her er noen vanlige eksempler.

Dropp den varme morgendusjen

Varmt vann, spesielt i kombinasjon med såpe, løser opp hudens beskyttende film og utvider porene, slik at huden blir helt åpen og ubeskyttet mot dagens angrep. Dusj om kvelden og senk vanntemperaturen. Hvis du er hardfør, kan du gni av de siste sekundene med iskaldt vann. Det gir huden et skikkelig kick. Porene trekker seg sammen og presser ut det gode talget til hudoverflaten. Det setter også i gang blodsirkulasjonen og gjør huden sterk og sunn!

Unngå kjemiske og syntetiske rengjøringsprodukter, sminke og deodoranter

Mange kroppsprodukter er så sterke at de vasker bort hudens beskyttende lag og skaper ubalanse i hudens pH-verdi. Make-up og kremer kan tette huden, erstatte hudens egen funksjon og gjøre huden avhengig av produktene. Deodoranter stopper hudens rensende svette. Bruk milde urtebaserte kroppsprodukter som støtter hudens ulike funksjoner i stedet for å overta dem. Bruk deodorant uten kjemikalier.

Minimerer virkningen av tørr inneluft, vær og vind

Sterke temperaturendringer, vær og vind sliter på huden og gjør den tørr. Beskytt huden din! Vask huden skånsomt og smør den med fuktighetskrem, for eksempel en vegetabilsk olje eller en plantebasert krem. Å bruke en økologisk foundation kan også være en veldig god måte å beskytte ansiktet på. Hvis du bor i tørr inneluft, kan det være en god idé å investere i en luftfukter.

Velg klær som ikke klemmer og gnager

Siden huden fornyer seg selv hele tiden, er slitasje av klær på huden ikke noe alvorlig problem for de fleste. Under huden finnes det imidlertid et fantastisk system som kalles lymfesystemet. Lymfen transporterer væske gjennom kroppen, drenerer vev og bidrar til et sterkt immunforsvar. I området rundt brystene og armhulene er det store lymfeporter. Hvis du bruker veldig trange klær, for eksempel en tettsittende BH, kan lymfen bli blokkert, noe som kan føre til nedsatt funksjon og væskeansamling under huden.

Ikke utsett deg for unødvendig eksponering for røyk, støv, eksos og skitne fingre i ansiktet

Smuss som ikke kan unngås, havner på huden og skaper grobunn for bakterier og annet skitt. Kroppen vår er til en viss grad beskyttet av klærne våre, men ansiktet er nesten alltid ubeskyttet. Vask ansiktet hver kveld. Ikke la skitt ligge og slenge over natten.

Unngå overdreven soleksponering

Overdreven soleksponering kan være skadelig for huden og kan i verste fall føre til kreft. I mindre alvorlige tilfeller kan overdreven soleksponering føre til pigmentering av huden, og i de fleste tilfeller virker sol sterkt uttørkende. Sørg for at huden er godt fuktet før, under og etter soleksponering. Beskytt deg med tynne klær og fysisk solkrem. Fysiske solkremer legger seg på huden og reflekterer bort solstrålene, i motsetning til vanlige kjemiske solkremer som går inn i huden og påvirker cellene.

Aldring av huden

Etter hvert som vi blir eldre, forandrer huden vår seg gradvis. Vi bærer med oss en predisposisjon i DNA-et vårt for en bestemt hudtype, og fra 20-årsalderen begynner hudens stoffskifte å avta. Elastin, retikulin og kollagen, som gir huden elastisitet, produseres ikke like raskt, og huden begynner å henge. I 30-årene er dette vanligvis synlig i en viss grad ved at huden ikke er like smidig som den var i tenårene.
Med tiden blir også svette- og talgkjertlene dårligere fungerende, og huden mister vann- og fettinnhold. Et annettegn på aldring er at blodgjennomstrømningen i huden reduseres.
Alt dette fører til slutt til tynn, tørr og rynkete hud, redusert hårvekst og redusert evne til å hele sår og skrubbsår. Slitasje og aldring av huden er et naturlig fenomen som ikke kan unngås, uansett hvor mye vi beskytter og pleier huden vår. Huden er en del av oss, og når vi eldes, bærer huden vitnesbyrd om det livet vi har levd.

Hvis vi har røykt, spist søppelmat og solt oss mye, fremskynder det aldringsprosessen, ettersom for eksempel røyking fører til dårlig blodsirkulasjon og dårlig oksygentilførsel til kroppens vev. Hvis vi derimot har tatt godt vare på huden og sørget for at den får næring og fuktighet både innenfra og utenfra, vil huden eldes i sitt eget sunne og helt naturlige tempo. Hvis du vil holde huden frisk lenge, kan du støtte opp om de funksjonene som bremses av aldring. Hudens behov for svetting og blodsirkulasjon kan fremmes ved regelmessig mosjon, badstue og tørrbørsting. Mangel på fuktighet og fett kan reduseres ved å drikke rikelig med vann og innta gode, essensielle fettstoffer, både i kosten og gjennom fuktighetskrem.