Fotpleie et viktig element i svensk helsevesen

 

Fotterapeuter som yrkesgruppe er både akseptert og mye brukt som en del av det svenske helsevesenet. Jeg har snakket med Karin Nordvall, som utdannet seg til fotterapeut gjennom landstinget på 1990-tallet, om fotterapeutenes rolle i helsevesenet.

 

Karin Nordvall har god oversikt over situasjonen i landet, ettersom hun har mange års erfaring som fotterapeut og også har vært formann i den svenske fotterapeutforeningen.

 

Hei Karin! Hvordan kan fotterapeuter jobbe i kommunene?

– De fleste fylkeskommuner krever undersykepleierutdanning eller tilsvarende basiskunnskaper for at en fotterapeut skal kunne ta imot henvisningspasienter. Hvordan dette håndteres, varierer sterkt fra region til region; du må finne ut hva som gjelder for ditt eget område. Noen ansetter, andre legger ut anbud slik at fotterapeuter med egen virksomhet kan melde sin interesse.

 

Fotterapeuter som er tilknyttet gjennom innkjøp, kan ta imot pasienter på henvisning, og behandlingene dekkes da av høykostnadsforsikringen. Pasientene henvises ofte for diabetes, revmatiske sykdommer, psoriasis og andre situasjoner der det er nødvendig med hjelp til fotpleie. I Värmland har alle helsesentrene ansatt en fotterapeut for å dekke behovet. I Blekinge har man derimot ingen ansatte i det hele tatt via helsesentrene, men noen via sykehusene. Noen kommuner ansetter også, typisk til sykehjem og lignende. I noen områder av landet er det mangel på fotterapeuter. Fotterapeuter over hele landet som ikke har tilstrekkelig medisinsk bakgrunn og ikke kan ta pasienter på henvisning, har ofte ingen problemer med å bli fullbooket privat. Vil du jobbe som fotterapeut? Finn ut mer om fotterapeututdanningen vår.

 

Er det vanlig at fotterapeuter kommer på hjemmebesøk?

– I de fleste regioner er det noen som tilbyr hjemmebesøk, men det er ikke alltid de samme terapeutene som jobber på henvisning. Dette kan være vanskelig å kombinere på grunn av faste takster og lignende. Generelt blir hjemmebesøk mer og mer vanlig, til og med tannleger har begynt med det! For en fotterapeut er det ofte mer belastende for kroppen å gi behandlinger hjemme hos pasientene. De har ikke tilpassede stoler og kan ikke jobbe i like gode arbeidsstillinger, og det er også mer utfordrende å opprettholde en perfekt hygiene. Personlig liker jeg godt å dra på hjemmebesøk, jeg synes det er gøy å komme hjem til folk og se hvordan de har det. Folk lever og bor veldig forskjellig, jeg får komme ut og oppleve ting og møte folk i deres hverdag. Jeg lærer også å finne frem i kommunen, noe jeg syntes var en perfekt måte å finne meg til rette på etter min siste flytting! RUCK har laget en fotpleievogn for hjemmebesøk, og jeg kjøpte den med en gang jeg så den. For å holde hjemmebesøkene hygieniske er det viktig å holde orden. Jeg liker verktøyene mine, og jeg liker sånne ting. Noen synes det er vanskelig å dra hjem til folk, men alle fotterapeuter må gjøre seg opp sin egen mening! Det er bra at vi alle jobber på forskjellige måter, spesialiserer oss og så videre. Mange nyutdannede fotterapeuter lytter for mye til eldre mennesker som har for mange meninger, og som kanskje sier at hjemmebehandling ikke er en god måte å jobbe på. Ikke tro på noen andre før du har prøvd det! Det er både morsomt og viktig at det dukker opp flere ulike måter å jobbe på. Etter noen år med nysgjerrighet kan alle lande i det som passer dem.

 

Hvorfor tror du helsepersonell ser behovet for fotterapeuter og bruker dem, i motsetning til andre yrkesgrupper som yter behandling utenfor sykehus?

– Jeg kan bare gjette at det kanskje er fordi resultatene er så synlige … det er vanskelig å skylde på placebo. Vi jobber hands-on, og du kan se resultatet med øynene, tornene er borte når vi har jobbet. Vi har tid til foten når pasienten kommer, noe det medisinske personalet vanligvis ikke har. Jeg har sett leger feildiagnostisere for eksempel liktorn. Vi vet hva vi ser på og kan ofte analysere hvordan problemet oppsto, slik at vi kan forhindre at det skjer igjen. De fleste leger og sykepleiere har ikke spesialkompetanse på føtter, mens en fotterapeut kan diagnostisere og avhjelpe de fleste vanlige problemer. Jeg tok utdannelsen i 1993, da den var organisert av fylkeskommunen, men den muligheten finnes ikke lenger. Men behovet har vært erkjent lenge!

 

Hva er de vanligste medisinske behovene?

– Diabetikere er den største gruppen av pasienter med medisinsk fotpleie. Type 2-diabetes er en såkalt trivselssykdom, og ikke sjelden er de også overvektige. Type 1 starter vanligvis, men ikke alltid, før 20-årsalderen, type 2 oftere etter 40. Føttene påvirkes hvis du ikke tar vare på insulinet og kostholdet ditt, da visner ofte de små blodårene og nervene i tærne. Man mister følelsen, noe som gjør at man ikke merker om man har et sår, og den reduserte blodsirkulasjonen fører til dårligere tilheling. Regelmessige besøk hos en fotterapeut sikrer at føttene dine blir tatt vare på, og vi kan overvåke dem for å forhindre at alvorlige problemer utvikler seg. Effekten av diabetes er imidlertid avhengig av hvordan du håndterer helsen din og insulinet ditt; det finnes mange 80 år gamle diabetikere som ikke har det minste problem med føttene sine! Ved psoriasis er problemet økt celleproduksjon, tykk hud og tykke negler. Personer med revmatoid artritt har typisk mye smerter i leddene og kan av og til ha vanskelig for å ta vare på sine egne føtter på grunn av dette. Tidligere hadde revmatoid artrittpasienter ofte skjeve tær og fingre, men dette ser man ikke så ofte i dag, sannsynligvis mye fordi revmatoid artrittpasienter ofte får tilbud om cellegiftbehandling for å avhjelpe dette.

 

Hvordan ser din egen arbeidsuke ut? (dette spørsmålet ble stilt da Karin var styreleder)

– Nå er jeg aktiv som leder av den svenske fotterapeutforeningen, så uken min er ikke helt typisk. Jeg har fotterapipraksisen min i halve første etasje i huset vårt, halvparten av tiden jobber jeg derfra, og halvparten av tiden er jeg på hjemmebesøk, litt mer enn det. Arbeidet mitt i foreningen tar minst 6-8 timer i løpet av en vanlig uke, mer hvis jeg må reise. Jeg deltar ofte på fotterapeutkurs og informerer om foreningen, forsikringer og andre fordeler. Over 2000 fotterapeuter er medlemmer, og vi har lokalforeninger i alle deler av landet, noe som gir et veldig godt nettverk. Vi er landsdekkende og samtidig inndelt i 19 distrikter, så man kan si at foreningen har to «lag». Jeg tror vi er den eneste organisasjonen i Sverige som gjør det. Jeg trives veldig godt i jobben som fotterapeut, jeg synes det er viktig og anbefaler gjerne yrket! Det føles fantastisk når noen kommer inn med store smerter og jeg kan hjelpe dem slik at de kommer seg helt opp på beina og nesten flyr av gårde. Den store fordelen med yrket er å føle at jeg gjør noe nyttig. Det er også en integrert del av behandlingen å sitte lenge sammen med klienten, som ikke har tannlegeinstrumenter i munnen og heller ikke ligger med ansiktet ned i en massasjebriks, så det er en perfekt situasjon for samtale! Jeg får mye innsikt i forskjellige liv, jeg har så mange historier at jeg noen ganger tenker på å skrive en bok.

 

Utdann deg til medisinsk fotterapeut hos Axelsons! Les mer her.

 

Hvis du er utdannet fotterapeut, kan du også være medlem av andre foreninger, blant annet Kroppsterapeuterna, KrY, som har mange ulike helseprofesjoner under sin paraply. Sjekk ut de ulike fordelene ved foreningene, og velg den som passer deg og dine behov!