Badstue – en verdensberømt helsekur!

Sweatlodge, Temazcal. Thermae, Hammam, Banya, Sauna! Mange navn, tradisjoner og kulturelle særtrekk, men den samme velgjørende effekten.

La deg inspirere av siouxene, romerne, araberne, russerne, finnene, meksikanerne og mange andre – svett ut sykdom og svakhet! Badstubading er noe de fleste sikkert har prøvd – å gå inn i et rom som er oppvarmet til mellom 75 og ^{90 °C og}sitte der til svetten renner. Man oppdager raskt at det er en fin måte å holde varmen på om vinteren, slappe av og myke opp stive muskler, bli helt ren, frisk og revitalisert og åpne opp kalde luftveier. Mennesker i alle kulturer har benyttet seg av denne muligheten siden oldtiden.

Dokumentasjon fra europeiske nybyggere i Nord-Amerika

…på 1600-tallet forteller oss at svettehytta ble brukt til å rense kroppen både utvendig og innvendig. Det var en kraftfull metode som ble brukt for å helbrede alle slags sykdommer, og ikke minst var det en viktig åndelig seremoni. Det sies at feber var sjelden blant stammene, og når den først oppstod, ble den overraskende lett kurert i svettehytta.

Det finnes beretninger om pasienter som ble dratt inn i en svettehytte, nesten døende, for så å komme ut igjen friske og raske etter seremonien. Da europeerne kom til Amerika, brakte de med seg både nye bakterier og nye skikker. Da stammene etter hvert ble forflyttet til reservater der svettehytter var forbudt, fikk det fatale konsekvenser. I den grad tradisjonen har overlevd, praktiseres svettehytteseremonier fortsatt i dag, og de er fremfor alt et viktig element i den åndelige og kulturelle identiteten.

I Mexico kalles svettehytta Temazcal

…og dens betydning opp gjennom historien har først og fremst vært medisinsk. De fleste sykdommer kunne kureres med en Temazcal, og den brukes fortsatt i dag for å lette svangerskap og fødsler.

Spanske conquistadorer nevner blant annet i sin dokumentasjon den raske tilhelingen av både sår og beinskader, hudproblemer, bryst-, rygg- og nakkesmerter, insekt- og dyrebitt. Det sies også at terapien ble brukt i behandlingen av syfilis, spedalskhet og andre alvorlige sykdommer – listen var lang!

En Temazcal-behandling ledsages alltid av en spesialutdannet healer – vanligvis en kvinne, en Temazcalera – som er dyktig til å stille diagnose, velge urter, styre varmen og dampen slik at den gir de ønskede reaksjonene i kroppen og dermed maksimal effekt. Hun har også kunnskap om ulike tradisjonelle massasjeteknikker som brukes i svettehytta når det er behov for det.

En sterk badekultur finner vi også i Romerriket.

Thermae kunne iblant romme 4-6000 badegjester! Badene var i stor grad et sosialt, kulturelt og intellektuelt senter, hovedsakelig forbeholdt menn. Kvinner kunne bruke fasilitetene for sin egen hygiene i et par timer om morgenen, resten av dagen var badene forbeholdt menn.
Selve badene besto av et stort utvalg kalde og varme bassenger og tempererte rom, hvorav de varmeste hadde en temperatur på opptil 100 grader, kjent som Laconium. I en typisk badesesjon ble et svettebad i de ulike varme rommene etterfulgt av en kraftig oljemassasje med velduftende oljer, hvorpå olje, svette ogdøde hudceller ble fjernet med en spesiell skrape. De rike hadde med seg en slave til badet som gjorde dette for dem, mens de fattige måtte skrape seg selv eller hverandre, og i stedet for dyre oljer ble det brukt linsemel. Badet ble avsluttet med skrubbing med en børste og et bad i et kaldt basseng, Frigidarium. Oppfrisket og velduftende kunne den badende gå videre til de andre herlighetene i senteret.

Den finske badstuen har lenge vært en integrert del av livet hos våre naboer i øst.

I gamle dager var badstuen ofte det første som ble bygget når en familie etablerte seg i et nytt hjem. Skorsteinen er et senere tillegg til den finske badstuen, og badstuen var et røykfylt sted der de høye nivåene av garvesyre holdt rommet fritt for bakterier. Det var svært vanlig å føde i badstuen på grunn av dens sterile egenskaper, og det gjøres fortsatt i dag. Badstuen ble også brukt til å oppbevare både mat og døde familiemedlemmer i påvente av begravelse. Selv om man i Finland ikke har en utpreget religiøs holdning til badstuen, er det et sted som blir sett på med respekt. Noen ganger omtales den som en slags «hverdagskirke».

Folk liker å ta badstue i stillhet, eller i det minste unngå å banne, snakke for høyt og snakke om negative eller konfliktfylte temaer i badstuen. De viktigste kjennetegnene ved finske badstuer er de ofte vedfyrte steinene, de høye temperaturene,^{80-110 °C}, og skikken med å piske huden med et bjørketre, en Vihta. Den beste Vihtaen lages av de lysegrønne skuddene fra bjørketrærne tidlig på våren, som også kan brukes senere på året ved å tørke eller fryse dem og deretter tine dem opp i vann før bruk.

Å piske huden rød med bjørkeknopper fungerer som en slags sirkulasjonsmassasje

…som hjelper til med å slappe av i musklene og lindrer kløe forårsaket av myggstikk. Bjørkeblader inneholder også ulike virkestoffer i form av såper, tanniner og eteriske oljer. Bjørk brukes tradisjonelt utvortes mot gikt og revmatiske sykdommer, vorter, eksem, psoriasis og andre hudsykdommer. Hvis du har mulighet, kan du hoppe i en innsjø, et isbad eller rulle deg i snø etter badstuen, noe som øker blodsirkulasjonen ytterligere.

Nyere finske studier viser at når varme steiner drysses med vann, frigjøres det store mengder negative ioner i luften, og enda mer når steinene varmes opp med ved i stedet for elektrisitet. Negative ioner antas å motvirke hjerteproblemer, astma, allergier, revmatisme, tretthet og migrene.

Selv i den muslimske verden spiller varme bad en viktig rolle og har sin egen karakter.

Som hos Amerikas urbefolkninger er bading knyttet til tro, kultur og sosial identitet, i tillegg til hygiene og helse. En av de spesielle attraksjonene ved et tyrkisk bad er personalet som er til stede for å skrubbe, massere, klippe og barbere de besøkende.

I gamle dager hadde badehuset en barberer som i tillegg til hårpleie og massasje også behandlet blodårer og føtter. Det sies at han ikke fikk spise hvitløk, og at han skrubbet hendene med pulverisert granatepleskall for å få en velduftende og myk hud.
En av hans viktigste oppgaver var å file fotsålene til de badende, noe man mente, i tillegg til hård hud, fjernet både migrene og negativ påvirkning. I et moderne Hammam kan den badende leie en Tayeba som skrubber huden rød og gir en kraftig massasje. Kalif al Qu’imin skrev i en tekst fra 1032 at «de varme badene kurerer kopper og andre sykdommer», og i den muslimske verden kalles svettebadene iblant kjærlig for «den tause legen».

Dårlig hygiene kan selvsagt ligge bak mange sykdommer

…og spredningen av dem i andre tider og sivilisasjoner, og i denne sammenhengen er det ikke vanskelig å forstå den enormt viktige rollen det dypt rensende badstuebadet har spilt som medisin. Likevel har badstuen fortsatt mye å bidra med for helsen vår i dag. Både vår stillesittende livsstil og våre kunstige og ofte forurensede omgivelser finner sin verdige motstander i svettebadet!

Les mer: De gunstige effektene av badstubading

Ta et kulturelt bad!

Vil du prøve noen enkle, men velgjørende og sensuelle badstubehandlinger som gir deg en smak av andre kulturer?

Sjekk reglene for kroppsprodukter og oljer i din lokale badstue. * Nordamerikansk svettehytte – bland 20 dråper eterisk olje av salvie og/eller sedertre i vannbøtta og hell over steinene. Obs! Ikke inhaler salvie hvis du er gravid.
Bad i stillhet og vær oppmerksom på de fire elementene varme, vann, luft, steiner og tre. * Tyrkisk hamam – ta med en skrubbehanske og olivensåpe, la en venn væreTayeba og gi huden din det den tåler. Bruk Rhasoul (vulkansk leire, fås i helsekostbutikker) som en dybderensende og mineraliserende innpakning for kropp, ansikt og hodebunn. * Finsk badstue – pisk deg selv eller din badegjest med et vått bjørketre. Se opp for endene på grenene, de kan knekke hardt! En finsk oppskrift på en kropps- og ansiktsinpakning er honning med noen dråper eterisk lavendelolje.