Brokkoli – Alt du trenger å vite om brokkoli

Du har sikkert hørt at brokkoli er bra for deg. Du vet kanskje til og med mye om det allerede. Eller kanskje du aldri har lest noe som helst om den grønne grønnsaken. Uansett hvilket kunnskapsnivå du har, er vi sikre på at du vil lære mye om brokkoli i denne artikkelen. Du vil ikke bare lese om hva som gjør brokkoli sunt. Vi forteller deg nøyaktig hvorfor brokkoli er sunt.

Det er gjort mye forskning på grønnsaken. Noen studier peker i én retning, mens andre er vanskeligere å trekke konklusjoner fra. Én ting er imidlertid sikkert. Det er nesten ingen negative effekter av brokkoli, så du har ingenting å tape og mye å vinne på å inkludere det i kostholdet ditt, så fortsett å lese og dra nytte av denne fantastiske grønnsaken.

Du vil blant annet kunne lese om:

• Hva brokkoli er og litt historie om grønnsaken.
• Næringsverdi for brokkoli med en detaljert næringsverditabell
• 7 forskjellige måter du kan tilberede den på, inkludert hvordan du koker brokkoli og hvordan du steker brokkoli.
• Det er den beste måten å spise brokkoli på.
• 11 grunner til hvorfor du bør spise brokkoli og hva den kan gjøre for deg.

Med andre ord, en komplett artikkel som beskriver det viktigste ved grønnsaken. Men nok prat, det er på tide å oppdage de unike egenskapene til brokkoli og se hva du kan gjøre for å få i deg mer av de gode sakene!

Hva er brokkoli?

Brokkoli er en grønn korsblomst som ser ut som et lite tre. Av utseende, men ikke av smak, altså. Planten tilhører Brassica oleracea-familien, som er samme slekt som kål, grønnkål, blomkål og rosenkål. Hele planten er spiselig, fra de grønne blomstene til bladene og stilken.

Det finnes mange forskjellige varianter av brokkoli, og de fleste av dem ser like ut. Som du sikkert allerede vet, og som vi nevnte innledningsvis, er brokkoli en grønn grønnsak. Den grønne fargen er veldig karakteristisk for grønnsaken, og de fleste sorter ser like ut.

Men det finnes brokkoli som skiller seg ut. For eksempel finnes det brokkoli som er lilla i fargen. Så finnes det også noe som kalles korallkål eller brokkoli romanesco, som har en knallgrønn farge og blomsterhoder som ser ut som stjerner. Hadde vi ikke visst at brokkoli romanesco begynte å bli dyrket på 1500-tallet i Italia, ville vi nok ha trodd at det var en grønnsak fra det ytre rom.

Hvis brokkolien hadde fått fortsette å vokse, ville de små grønne blomstene ha utviklet seg og til slutt sprengt seg ut i en masse gule blomster. Blomstene ville deretter tørke og bli til frø. Men vi høster grønnsaken før planten rekker å blomstre.

Hvordan og hvor vokser brokkoli?

Brokkoli, i likhet med kål, vokser på bakken, og du kan dyrke den i din egen hage hvis du ønsker det. Brokkolisesongen kan starte allerede i april, men varer normalt fra sommermånedene til tidlig høst. Det er også da du kan få tak i den beste ferske brokkolien i Sverige.

Brokkoliens historie

Brokkoli har vært brukt av mennesker i lang tid, og man antar at den ble dyrket av mennesker så langt tilbake som 2000 f.Kr. rundt Middelhavet og i Asia. Det er dokumentert at grønnsaken ble dyrket i både antikkens Hellas og Romerriket, men vi vet også at brokkoli var både brukt og høyt verdsatt i både Kina og India før det.

Brokkoli har med andre ord vært brukt i lang tid, og grønnsaken ble populær i Nord-Europa på 1700-tallet, selv om populariteten deretter avtok. I USA ble planten introdusert på begynnelsen av 1900-tallet av italienske immigranter, og i løpet av 1950-tallet ble den igjen populær i hele Europa. I dag er grønnsaken svært populær, kanskje først og fremst fordi den er full av stoffer som vi trenger. Apropos stoffer vi trenger, er det på tide å se nærmere på hva planten inneholder.

Næringsverdi av brokkoli

Før vi går nærmere inn på alle grunnene til å spise denne grønnsaken, skal vi ta en nærmere titt på næringsinnholdet i brokkoli. Rå brokkoli inneholder omtrent 90 % vann, 7 % karbohydrater, 3 % protein og nesten ikke noe fett i det hele tatt. Når det gjelder energi, inneholder brokkoli Brokkoli inneholder lite kalorier. Mer presist, omtrent 40 gram kalorier per 100 gram brokkoli. I tillegg kan vi fremheve at grønnsaken også inneholder mye vitamin C, vitamin K, jern, kalium og fiber. Nedenfor finner du våre tabeller over næringsinnhold i brokkoli, der du kan se mer detaljert hva brokkoli inneholder.

Næringsverdi av brokkoli

Nedenfor har vi laget en tabell med næringsverdien til vanlig, fersk eller rå brokkoli.

Næringsverdi for frossen brokkoli

Her kan du se og sammenligne næringsverdien av frossen brokkoli med fersk brokkoli.

Næringsverdi av kokt brokkoli

Sist, men ikke minst, har vi brokkoli næringsverdi for brokkoli som har vært frossen, men kokt.

En annen ting vi gjerne vil fremheve er at brokkoli har et høyt innhold av antioksidanter. Blant disse finner vi:

• sulforafan
• Indol-3-karbinol
• Karotenoider
• Kaempferoler
• quercetin

Vi kommer tilbake til disse senere i artikkelen, og du vil kunne lese mer spesifikt hva disse kan være bra for.

Å velge god brokkoli

Når du skal handle brokkoli, kan det være lettere sagt enn gjort å velge riktig brokkoli. Spesielt med tanke på at den oftere og oftere kommer innpakket når vi kommer over den i butikken. Men det er noen ting du kan ha i bakhodet når du velger brokkoli. Det er selvfølgelig alltid best å velge økologisk, men i tillegg til det kan du også se etter:

• Den har en fin, jevn grønn farge uten brune eller gule flekker.
• Stammen skal føles fast og ganske hard.
• Brokkolihodet (brokkolibukettene) skal være stramme og spenstige.

Hvis stilken føles myk og blomstene er slappe, har du å gjøre med en mindre frisk brokkoli. Det samme gjelder hvis den begynner å skifte farge og blir mer og mer gul. Når du først har kjøpt den, er det den som holder seg lengst i grønnsaksskuffen i kjøleskapet.

Før vi ser på hva grønnsaken er god for, skal vi ta en omvei og se på ulike måter å tilberede brokkoli på. Mange lurer på hvordan man skal tilberede brokkoli og hvilken måte som er best. Derfor har vi samlet syv forskjellige måter du kan tilberede grønnsaken på, og gir deg tips, tilberedningstider og avslører den beste måten å spise brokkoli på!

7 forskjellige måter å spise og tilberede brokkoli på

Nedenfor har vi samlet syv forskjellige måter å tilberede brokkoli på. Husk at du kan spise hele grønnsaken og ikke bare bukettene. Før du koker brokkolien, kan du forberede den ved å kutte den opp. Avhengig av formen på brokkolien finnes det ulike måter å kutte den på.

Den enkleste måten er å holde brokkolien opp ned og skjære rundt stilken slik at hver bukett blir kuttet av.

En annen måte er å skjære bort stilken så nær kronen som du kan komme. Etter det er det enkelt å skjære bort hver bukett for seg.

Stammen er fiberrik og kan ha et ytre lag som er hardt og ikke så godt å spise. Med mindre du liker å spise mat som har konsistens som bark. Du kan enten skjære bort det ytre laget eller skrelle det med en potetskreller. Du kan også skjære av den nederste delen av roten, da den ofte er tørr. Resten kan du skjære i mindre biter. Husk at stilken kan ta lengre tid å koke enn bukettene, så del gjerne opp buketter og stilk hver for seg fra starten av.

1. Spise rå brokkoli

Den første måten å tilberede brokkoli på er å ikke tilberede den i det hele tatt! Du kan spise brokkoli rå, og på denne måten bevarer du alt det grønnsaken inneholder. Du kan for eksempel ha den i en salat eller tilsette den i en smoothie. Å spise rå brokkoli er den beste måten å få i seg alle næringsstoffene på. Vi skal fortelle deg mer om å spise rå brokkoli og hvilke andre måter som er bra lenger ned, men først skal vi se på hvordan du tilbereder brokkoli for best mulig resultat.

2. Kok brokkoli

Den kanskje vanligste måten å tilberede grønnsaken på er å koke brokkolien. Det er raskt og enkelt, og du kan koke både fersk og frossen brokkoli. Dessverre må du regne med at mange av næringsstoffene går tapt når du koker, selv om du gjør det i kort tid. Hvis du ikke ønsker å miste det meste av næringsstoffene i vannet, kan du lage en grønnsaksbuljong av vannet du har kokt brokkolien i.

Mange lurer på hvor lang koketid brokkoli har. Det kommer an på hvilken type brokkoli du har, størrelsen på brokkolibukettene, om den er frossen eller om du skal koke fersk brokkoli. Hvis du skal koke fersk brokkoli, er 3 – 5 minutter nok avhengig av størrelsen. Legg grønnsaken i en gryte med vann som allerede koker skikkelig. Med andre ord, kok opp vannet og salt det før du tilsetter brokkolien.

Hvis du vil tilberede frossen brokkoli, er det nok å koke den raskt, siden den allerede er gjennomvåt. Hold øye med den og kjenn på den med noe skarpt for å se når den er klar.

En annen måte å tilberede brokkoli på er å blanchere den. Blanchering er en finere måte å si koke raskt og kjøle ned raskt. Det er en populær måte å tilberede grønnsaker på, og du beholder mer av næringsstoffene enn om du tilbereder dem som normalt. En skål med iskaldt vann, gjerne med is i, brukes vanligvis til å kjøle grønnsaken raskt ned etter at den er kokt. Det kalde vannet stopper kokingen av grønnsaken og gjør at den beholder sprøheten. Hvis du vil ha den sprøere, bør du koke brokkolien raskt og avkjøle den raskt. Slik blansjerer du brokkoli:

• Kok opp en stor kjele med vann slik at vannet koker opp skikkelig, og salt det.
• Gjør klar en bolle med iskaldt vann.
• Tilsett brokkolibukettene og kok i 1 – 1 1/2 minutt (tilsett 30 sekunder hvis du vil ha den enda mykere).
• Ta opp brokkolien og legg den i det kalde vannet.
• La vannet i kasserollen koke opp igjen.
• Tilsett brokkolistammene og kok i 1 – 1 1/2 minutt.

Det er så enkelt som det. Men vi har skrevet mye om å koke brokkoli. Hvem skulle trodd at det var så mye å skrive om når det gjelder å koke en grønnsak? På tide å gå videre.

3. steking av brokkoli (sautering)

Akkurat som når du koker brokkoli, kan noen av næringsstoffene gå tapt når du steker brokkoli. Sørg for at grønnsaken er så tørr som mulig før du steker den. Steking av brokkoli:

• Varm opp en stekepanne til middels høy varme.
• Hvis du vil, kan du skjære bukettene i to for å brune dem og tilberede dem raskere.
• Ha brokkolibukettene i en stekepanne med litt matolje (Tips: tilsett litt hvitløk i oljen)
• Tilsett brokkolistammene ca. 1 minutt senere (hvis de er tykkere skiver, legg dem i samtidig med bukettene).
• Stek i ca. 5 minutter eller til brokkolien har fått en fin lysegrønn farge med fine karamelliserte biter.

Du kan også blende brokkolien i en blender før tilberedning og lage brokkoliris, som du deretter steker i 1-2 minutter i en stekepanne.

4. Damp brokkoli

Den kanskje enkleste måten å tilberede brokkoli på er å dampe den. Alt du trenger er en gryte med en dampinnsats. Fyll kjelen med vann og la det koke opp på svak til middels varme. Rett før vannet koker, eller når vannet koker veldig forsiktig, legger du den ferske brokkolien i dampkokeren og koker i 3-5 minutter eller til brokkolien akkurat er ferdig kokt. Du kan også dampe frossen brokkoli. Bare pass på at vannet ikke når opp i steamerkurven. Bortsett fra rå brokkoli, er dette også den beste måten å tilberede den på, da den beholder flest næringsstoffer, men mer om det om et øyeblikk!

5. Grill brokkoli

Hvis været tillater det, er grillet brokkoli fra grillen en skikkelig godbit. Det er enkelt å lage, og resultatet er nydelig. Alt du trenger å gjøre er å dele brokkolien i buketter og blande dem i en bolle med olivenolje og ditt favorittkrydder. Du kan også marinere dem med din favorittmarinade.

Avhengig av hvilken grill du har, kan du enten legge dem direkte på risten (hvis bitene ikke er for små) eller steke dem i aluminiumsfolie som du legger ut på grillen. Raskt, enkelt og greit. Et tips er å blande inn litt hvitløk og sitron!

6. Brokkoli i ovnen

Brokkoli i ovnen er en annen enkel og deilig måte å tilberede brokkoli på. Du kan bruke frossen brokkoli, men det blir mye bedre med fersk. Begynn med å dele brokkolien i buketter. Hvis du vil ha en mer karamellisert overflate, kan du også dele dem i to.

• Sett babyen på 220 grader – ja, den skal være varm!
• Fordel brokkolien på et stekebrett, men ikke for tett, den skal ha litt pusterom. Det er bedre å bruke to brett enn å ha for mye av grønnsaken på ett brett.
• Bland grønnsakene med olivenolje, salt, pepper og eventuelt krydder på stekebrettet.
• Sett brokkolien i ovnen i ca. 18-20 minutter, og rør om halvveis.
• Brokkolien er ferdig når den begynner å bli gyllenbrun på sidene.

Sist, men ikke minst, har vi den siste måten å tilberede brokkoli på.

7. Mikrobølgeovn

For alle som lurer, ja, du kan koke grønnsaken eller rettere sagt dampe brokkoli i mikrobølgeovnen også. Legg den ferske brokkolien i en skål som tåler mikrobølgeovn og hell i ca. 2-3 spiseskjeer vann per brokkolihode. Varm i ca. 3-4 minutter. Avhengig av hvilken mikrobølgeovn du har, kan det ta litt lenger tid, så sjekk med en gaffel. Du vil at grønnsakene skal være litt sprø og ikke bløte. Hvis du har frossen brokkoli, står det vanligvis instruksjoner på pakken om hvordan du best gjør dette. Men prinsippet er det samme.

Her er syv forskjellige måter å tilberede brokkoli på. Vi lar det være opp til deg å avgjøre hvilken som er best, men du lurer sikkert på hvilken som er sunnest? La oss ta en titt på det!

Den beste måten å spise brokkoli på

Hvordan bør du spise brokkoli for å få mest mulig ut av næringsstoffene den inneholder? Egentlig kan du spise brokkoli på hvilken måte du vil, for du får i deg viktige stoffer enten du spiser rå, stekt eller kokt brokkoli.

Hvis du vil beholde så mye næring som mulig, er rå brokkoli den beste måten. Hvis du er en av dem som grøsser ved tanken på å spise rå brokkoli, kan du være trygg. Det smaker bedre enn det høres ut. Hvis du fortsatt er skeptisk, foreslår vi at du spiser den med en smakfull dip. Akkurat som selleri eller gulrøtter er grønnsaken et godt og sunt mellommåltid. Alternativt kan du blande den i en smoothie eller skjære den i små biter og tilsette den i en salat.

Men hvis du ikke ønsker å spise den rå, ser det ut til at den beste måten å tilberede brokkoli på er å dampe den forsiktig (se punkt 4 ovenfor). På denne måten beholder den mesteparten av næringsverdien. Det er særlig vitamin C som er mest følsom for varme, og når du steker eller koker brokkoli, kan opptil 38 % av vitamin C-innholdet gå tapt.

Det betyr ikke at hvis du koker brokkoli eller steker den, vil den ikke inneholde noe. Tvert imot inneholder den fortsatt mange sunne stoffer som er bra for deg å spise. Kanskje overraskende nok kan kokt brokkoli inneholde flere antioksidanter enn rå!

For å oppsummere: Spis grønnsaken rå, da beholder du vitamin C og andre vitaminer og næringsstoffer som er følsomme for oppvarming. Hvis du vil tilberede brokkolien, anbefaler vi at du damper den forsiktig. Når det er sagt, får du i deg mye av de gode stoffene uansett hvordan du tilbereder den. Så hvis du velger å steke brokkolien eller grille den, er det også helt greit (og deilig!).

Tidligere har vi sett på næringsverdien til brokkoli og funnet ut at den er full av godsaker. Men hva betyr det i praksis? Hva er brokkoli bra for? Det er det vi skal se på nå.

11 Gode grunner til å spise brokkoli

Vi har samlet 11 grunner til hvorfor du bør spise brokkoli og hvorfor det kan være bra for deg. Alt i alt kan vi si at det er store fordeler og nesten ingen ulemper ved å spise brokkoli. I denne listen vil du kunne lese om brokkoliens effekt på:

• Antioksidanter
• Betennelse
• Kreft
• Blodsukker
• Aldring
• Fordøyelsen
• Hjerne
• Immunforsvaret
• Mr Ben
• Tenner
• Sol og UV-stråling

1. Brokkoli og antioksidanter

Det er mye oppmerksomhet rundt viktigheten av å innta antioksidanter. Årsaken er at de har en viktig beskyttende effekt på cellene våre. Som vi allerede har nevnt, er brokkoli full av ulike antioksidanter. Det kan til og med være at antioksidanter er en av de viktigste fordelene ved å spise brokkoli. I grønnsaken finner du blant annet følgende antioksidanter.

Sulforafan og indol-3-karbinol er to forskjellige antioksidanter som har blitt studert grundig. Det finnes flere studier som har vist at antioksidanter kan bidra i behandlingen av kreft.

Brokkoli inneholder også karotenoider , som er en gruppe naturlige fargestoffer, og tre av dem, lutein, zeaxantiner og betakaroten, kan alle hjelpe synet ditt.

En annen antioksidant som finnes i brokkoli, er kaempferol. Denne antioksidanten kan ha en rekke gunstige egenskaper, inkludert studier som viser en positiv effekt mot kreft, allergi, diabetes, betennelse og hjertesykdom.

Den siste antioksidanten vi vil trekke frem, er quercetin, som har vist seg å bidra til å senke blodtrykket.

Vi kan trekke to konklusjoner av alt dette.

1. Brokkoli inneholder mange forskjellige antioksidanter
2. Det finnes mye forskning som viser at disse antioksidantene kan ha en gunstig effekt mot en rekke alvorlige sykdommer. Noe vi vil se nærmere på i listen nedenfor.

2. Brokkoli kan redusere betennelse i kroppen din

Brokkoli inneholder stoffer som har vist seg å bekjempe betennelse. Betennelse i seg selv er ikke noe negativt. Det er en måte for kroppen å beskytte deg midlertidig mot skadelige infeksjoner, skader og giftige stoffer. Det er en svært viktig prosess, men hvis du har for mye betennelse over for lang tid, er det mye som tyder på at det kan være skadelig. Resultatet av langvarig inflammasjon er at den kan bli til kronisk betennelse. Det er denne kroniske betennelsen du ønsker å unngå, da den kan føre til en rekke alvorlige sykdommer, som for eksempel

• Hjerte- og karsykdommer
• Kreft
• Diabetes
• Revmatoid artritt
• Allergier
• Lungesykdommer
• Alzheimers sykdom
• Leversykdommer
• Inflammatorisk tarmsykdom

Brokkoli og andre korsblomstrede grønnsaker som grønnkål inneholder en rekke næringsstoffer som antas å motvirke kronisk betennelse. Disse teoriene er basert på ideen om at det finnes en synergistisk effekt der mange stoffer virker sammen for å redusere inflammasjon.

Grønnsaken inneholder for eksempel et stoff som kalles kaempferoler, som har vist seg å ha betennelsesdempende effekter i ulike studier både in vitro (i laboratoriet) og in vivo (på dyr).

En annen studie utført på personer som røykte, viste at brokkoli også har en betennelsesdempende effekt på mennesker. Selv om det trengs flere studier for å forstå nøyaktig hvorfor grønnsaken har denne effekten, tyder resultatene på at den er betennelsesdempende. Hvis du er interessert i betennelsesdempende kosthold, ikke gå glipp av artikkelen vår om dette emnet!

3. Brokkoli har vist seg å være bra mot kreft

Brokkoli og andre korsblomstrede grønnsaker har vist seg å kunne beskytte kroppen mot ulike typer kreft.

Selv om resultatene er optimistiske, kan det være lurt å være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner. Når det er sagt, finnes det flere små studier som har sett på effekten av korsblomstrede grønnsaker på følgende kreftformer:

• Brystkreft
• Prosate kreft
• Kreft i magesekken
• Nyrekreft
• Kreft i urinblæren
• Kolorektal kreft (kreft i tykktarm og endetarm)

Vi håper inderlig at vi en dag vil kunne skrive at brokkoli, sammen med andre naturlige matvarer, kan bidra til å kurere kreft, og at det er bevist utover enhver tvil. Men foreløpig vil vi ikke love noe som ikke er bevist, og vi understreker at det trengs flere studier på området. Det de fleste imidlertid er enige om, er at kostholdet er viktig for hvordan vi har det og hvordan sykdommer utvikler seg i kroppen, ikke minst når det gjelder kreft. Det er også mye diskusjon om at mange naturlige stoffer bidrar til å forebygge eller er en del av løsningen snarere enn den eneste eller hele løsningen. Vi er i alle fall optimistiske og ser fremover og håper på flere positive resultater.

4. Brokkoli og blodsukker

Det er ingen hemmelighet at diabetes og et usunt kosthold har blitt et stort problem. Brokkoli alene er kanskje ikke løsningen på dette problemet, men det har vist seg å bidra til å regulere blodsukkernivået hos diabetikere.

En studie på mennesker viste at et daglig inntak hos personer med type 2-diabetes i en måned bidro til å senke insulinresistensen hos forsøkspersonene. Insulinresistens er en forstyrrelse i kroppen din der cellene dine ikke reagerer på insulinet som skilles ut og ikke klarer å senke blodsukkernivået. Dette behandles vanligvis med insulintabletter. Brokkoli hjalp med andre ord forsøkspersonenes kropper med å redusere denne forstyrrelsen.

Et annet dyreforsøk viste at brokkoliekstrakt reduserte mengden sukker i blodet og også reparerte skader på bukspyttkjertelen hos forsøksdyrene.

Og la oss ikke glemme at grønnsaken også inneholder mye fiber, som i sin tur har vist seg å senke blodsukkernivået og hjelpe diabetikere.

5. kan bremse aldringsprosessen

Selv om aldring er uunngåelig, er det mye som tyder på at matvanene dine spiller en viktig rolle for hvordan du eldes. En mulig årsak til den generelle aldringen er opphopning av oksidativt stress over lang tid.

Nå har du sikkert en idé om hva som kan hjelpe deg mot dette oksidative stresset. Jepp, du hadde rett, brokkoli selvfølgelig! Nok en gang er det antioksidanten sulforafan som hjelper deg på veien, ettersom den har en bremsende effekt på aldring.

Det beste av alt er at når det gjelder å bremse aldringsprosessen, ser du ikke bare yngre ut, men du føler deg også bedre og har mer energi!

6. fordøyelse

I tillegg til å hjelpe personer med diabetes, kan fiber, sammen med antioksidanter, også hjelpe tarmen og fordøyelsen. Det handler ikke bare om å unngå problemer med forstoppelse. Vi vet nå at tarmhelsen er sterkt knyttet til andre deler av kroppen, som hjernen og den mentale helsen. Så hvis du spiser brokkoli regelmessig, kan du få bedre orden på magen og føle deg mye bedre på mange måter.

Nå vet du at brokkoli inneholder mye fiber og antioksidanter og derfor kan være bra for fordøyelsen. Når fordøyelsen fungerer godt og du har gode bakterier i tarmen, kan det ha stor innvirkning på den generelle helsen din.

Brokkoli kan hjelpe deg med å gjøre nettopp det. En studie viste at mus som fikk brokkolidiett, hadde mindre betennelse i tarmen og flere gode bakterier enn kontrollgruppen. Andre studier har vist at et kosthold rikt på antioksidanter og fiber bidrar til å holde tarmen sunn. Det har også vist seg at grønnsaken kan hjelpe deg med forstoppelse, noe som også kan påvirke hvordan du føler deg.

7. kan hjelpe hjernen

Magehelsen din kan påvirke hjernen din og hvordan du føler deg. Men det finnes andrenæringsstoffer i brokkoli som også kan ha en direkte effekt på hjernens helse. En studie av 960 eldre mennesker viste at én porsjon grønne bladgrønnsaker (som brokkoli) per dag kan bidra til å motvirke aldring av hjernen.

Forsøk på mus har også vist at kaempferol, som finnes i brokkoli, virker mot hjerneskader og kan redusere betennelse i hjernevev etter hjerneslag.

Andre studier på mus som ble behandlet med antioksidanten sulforafan, viste også en reduksjon i betennelse forårsaket av oksidative skader og giftstoffer, og en forbedring av hjernevevet hos musene.

Med andre ord kan det være store fordeler for hjernen din å inkludere brokkoli i kostholdet ditt. Men det er langt fra alt.

8. Styrker immunforsvaret ditt

I tillegg til å gi deg en sunnere mage og hjerne, kan brokkoli bidra til å styrke immunforsvaret ditt. Det er ingen hemmelighet at C-vitamin kan styrke immunforsvaret ditt. Grønnsaken inneholder store mengder C-vitamin og kan dermed hjelpe deg med å styrke immunforsvaret. Bare ikke glem at hvis du koker grønnsaken, går mye av vitaminet tapt ettersom det er følsomt for varme. Hvis du kan, bør du derfor unngå å koke brokkoli, steke brokkoli eller på annen måte varme opp grønnsaken. Det beste er å spise den rå eller dampe den lett hvis du vil få i deg mye C-vitamin! C-vitamin har dessuten flere funksjoner enn å styrke immunforsvaret

9. Sterkere tenner

I tillegg til å forbedre immunforsvaret ditt, kan C-vitamin sammen med kalsium også forebygge periodontal sykdom. I tillegg kankaempferolene i grønnsaken bidra til å forhindre tannråte. Så hvis du vil ha bedre og sterkere tenner, må du ikke hoppe over brokkoli. Dette gjelder ikke bare for tennene, men for alle bein i kroppen din.

10 Sterkere skjelett

Brokkoli inneholder også vitamin K og kalsium, som er to viktige næringsstoffer som bidrar til sunne og sterke knokler. I tillegg inneholder brokkoli også andre stoffer som har vist seg å være viktige for sunne knokler, for eksempel vitamin A,(retinol) vitamin C, sink og fosfor.

11 Beskytter mot solen

Sist, men ikke minst, vil vi gjerne fremheve at det er gjort forskning på mus som viser at brokkoliekstrakt kan beskytte deg mot hudskader forårsaket av UV-stråling og kanskje til og med hudkreft. Studier på mennesker har også vist lignende resultater, og at det kan beskytte mot solbrenthet og soleksem.

Med det sagt, er vi ferdige med vår liste over grunner til at du bør spise brokkoli. Vi håper du har lært noe nytt, og som alltid kan du klikke deg videre til kildene og lese mer hvis du vil!

Vi avslutter denne artikkelen med å si at selv om det er gjort mye forskning, gjenstår det fortsatt mye å gjøre. Ofte kan man se en sammenheng, men det betyr ikke at den er bevist. Samtidig er det mange effekter der de fleste forskere er enige, og selv der det mangler studier, er vi forsiktig optimistiske.

Dette er hva vi tror: Siden det nesten ikke ser ut til å være noen negative effekter av brokkoli, har du ingenting å tape og mye å vinne på å inkludere det i kostholdet ditt!

---

Referanser

• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6026498/
• https://books.google.se/books?hl=en&lr=&id=eR5-NpnIZWsC&oi=fnd&pg=PR5&ots=nZ_UruvEGx&sig=dEtqyDiksrt3lSOWtoIdRsg5E6I&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19650196/
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19083431/
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2722699/
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6049644/
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22779751/
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19519500/
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22578879/
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24982671/
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21899805/
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21428901/
• https://academic.oup.com/advances/article/3/1/39/4557085
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK493173/
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29771951/
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25964540/
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2737735/
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22877795
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22121852
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23679348
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23859034
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22391648
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3437178/
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23211939
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22537070
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29333379/
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24180564/
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24901089/
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16633129
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26449614
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21840809
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26449614/
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29263222/
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23437066
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27693416/
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28965607/
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28189971/.
• https://www.karger.com/Article/Abstract/358901
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4286704/
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5707683/
• https://axelsonsinstitutt.no/starka-immunforsvaret/.
• https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/j.1601-0825.2009.01571.x.
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18310924/
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29749440/
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11683549/
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18202532/
• https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/07315724.2000.10718070
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20354656/
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2077285/
• https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16271437/
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2077285/.