Den klassiske massasjens historie

Tekst: Hans Axelson, grunnlegger av skolen

Selve ordet massasje betyr elting, men begrepet massasje omfatter en rekke ulike tilnærminger til behandling av kroppens myke vev. Massasje er en av de eldste behandlingsformene menneskeheten kjenner til, og har vært brukt i mange tusen år av ulike kulturer og folkeslag over hele verden. Legekunstens far, Hippokrates, i antikkens Hellas, beskrev for over 2000 år siden hvordan ulike massasjeteknikker kunne brukes til å behandle ulike plager. Romersk litteratur beskriver også bruken av massasje i Romerriket. I dette riket anerkjente den berømte legen Galenos (131-201) verdien av massasje. I land som Kina, Japan, India, Hawaii og på Sørhavsøyene har massasje en lang historie. I både Nord- og Sør-Amerika sies det at massasje har vært brukt til behandling siden oldtiden. I India og Afrika er det kjent at mødre har brukt spedbarnsmassasje siden oldtiden.

200 år med massasje i Sverige

Mannen som utviklet og lanserte massasjen i Sverige, var Per Henrik Ling (1776 – 1839). I vårt land er han mer kjent som «den svenske gymnastikkens far», men internasjonalt er han bedre kjent som opphavsmannen til «svensk massasje». Ling reiste rundt og studerte massasje- og gymnastikkmetoder før han utformet sitt eget massasjesystem og sin egen gymnastikkmetode. Han vokste opp i Ljunga sogn i Småland og flyttet til København i 1799, der han studerte fekting og ble en dyktig fekter. Samme år som Ling kom til København, startet Franz Nachtegall et gymnastikkinstitutt der. Gymnastikken ved instituttet var påvirket av tyske gymnastikkmetoder, og Ling deltok regelmessig på Nachtegalls gymnastikktimer i løpet av sin tid i København. Etter fem år i Danmark var Ling blitt fektemester ved Lunds universitet. På universitetet studerte Ling også anatomi for å forstå hvordan gymnastikken hans påvirket menneskekroppen. Etter hvert begynte Ling også å reise rundt til andre byer for å informere om og undervise i sine gymnastiske bevegelser. Han hadde utvilsomt suksess, og allerede i 1805 ble gymnastikken hans introdusert på gymnastikksalen i Linköping.

Ling grunnlegger skole

I 1813 flyttet Ling tilbake til Stockholm og ble fektemester ved krigsskolen på Karlberg. Samme år grunnla han også sin skole for utdanning av gymnastikkdirektører og fysioterapeuter, som fikk navnet Gymnastiska Centralinstitutet. Lings gymnastikkdirektører var gymnastikklærere, og utdannelsen deres tok sikte på å lære bort Lings sunne gymnastikk i det svenske samfunnet. På den tiden var det svenske folket fattig og lidende. Landet hadde vært i krig med Russland og tapt. Russerne hadde herjet og brent ned hele den svenske Østersjøkysten, og Sverige hadde også mistet en stor del av sitt territorium, nemlig hele Finland. I disse elendige tidene vokste det frem en gruppe entusiaster som ville gi styrke til det svenske folket, og de dannet det såkalte Götiska Förbundet. Forbundet omfattet forfatterne Geijer og Tegner, men også Per Henrik Ling, som først og fremst var opptatt av det svenske folkets kropp. Hans gymnastikk skulle gjøre svenskene friskere og sterkere, og hans fysioterapi skulle ta seg av folkets fysiske problemer. Massasje spilte en dominerende rolle i Lings fysioterapi. Ikke bare muskel- og skjelettproblemer ble massert, men Ling mente at de fleste organer i kroppen kunne behandles, som lunger, hjerte, mage, tarm og andre indre organer.

Massasje kombinert med passive og aktive bevegelser ble brukt etter de fleste skader og sykdommer, for eksempel var massasje viktig etter operasjoner for å hjelpe pasientene til å komme seg raskere. Man mente at massasje motvirket arrdannelse inne i kroppen. Men massasje ble også brukt ved sykdommer i indre organer. Man mente at en pasient ville komme seg raskere fra sykdommer hvis han eller hun fikk massasje. Særlig svake pasienter kunne bli sterkere og friskere gjennom massasje. Dette var hovedsakelig basert på erfaring. Interessant nok har nyere forskning vist at massasje forbedrer immunforsvaret og stimulerer funksjonene til mange ulike organer i kroppen. Dette har man særlig funnet i forskning på dyr (hovedsakelig rotter og aper) og spedbarn. Så Lings metoder var nok ikke helt feil, selv om fysioterapi og massasje i dag ikke behandler på denne måten. Lings hovedteori i sitt arbeid var at mennesket skulle være i balanse. Det skulle være balanse mellom kroppens to sider og mellom de ulike muskelgruppene. Lings interesse for balanse i menneskekroppen er noe som også dekkes av østlige behandlingsmetoder som akupunktur og akupressur, som snakker om viktigheten av balanse i kroppens energier for å oppnå helse.

Ling og hans etterfølgere

For å gjøre metodene sine mer vitenskapelige ønsket Ling å samarbeide med leger, men de var ikke særlig interesserte. Mange trodde at Ling hadde gått inn på legenes område. En av Lings elever fikk imidlertid tillatelse til å følge undervisningen i anatomi og fysiologi ved Karolinska Institutet. Han het L.G. Branting og ble Lings etterfølger etter hans død i 1839. Ling ble etter hvert mer og mer berømt både i Sverige og i utlandet. Mange av Lings elever reiste rundt i verden og spredte budskapet hans. Særlig stor var interessen i Amerika, der mange fremtredende leger fattet stor interesse for Lings metoder. Mange kom også til Stockholm og studerte under Ling og hans tilhengere. I 1825 ble Ling utnevnt til professor, og han ble også medlem av Svenska Läkaresällskapet. I 1835 ble han til og med valgt inn i Svenska Akademien. Lings sønn, Hjalmar Ling (1820-1886), arbeidet også ved Centralgymnastikinstitutet. Han presenterte farens metode skriftlig og ble leder for den pedagogiske avdelingen ved instituttet.

Nye gymnastikkinstitutter

Gymnastiska Centralinstitutet var gjennom det meste av 1800-tallet den eneste skolen i Sverige som utdannet fysioterapeuter (som også var massører). I 1889 åpnet Dr. Johan Arvedson sitt «Arvedsons Gymnastiska Institut», forkortet AGI, for utdanning av fysioterapeuter. Skolen lå i Stockholm og eksisterte bare der frem til 1937, da den ble nedlagt etter Johan Arvedsons død. Axelsons Gymnastiska Institut, som ble grunnlagt i 1962, forkortes også AGI og har av og til blitt forvekslet med skolen av eldre generasjoner. I 1901 startet major J.G. Thulin Sydsvenska Gymnastikinstitutet (SGI) i Lund for å utdanne fysioterapeuter i Sør-Sverige. Instituttet ble overtatt av staten i 1959. I 1912 grunnla gymnastikkdirektøren Eric Börner Göteborgs Gymnastikinstitut (GGI) for å utdanne fysioterapeuter i Vest-Sverige. Eric Börner var ferdig utdannet fysioterapeut ved århundreskiftet og var en av de beste studentene på kurset. Derfor fikk han plass hos en russisk fyrste som hadde et hoff på 50 personer. Börner bodde hos fyrsten i to år og reiste med ham til Warszawa og Paris. Selv studerte jeg ved Göteborgs Gymnastikinstitut i 1957-58, da jeg var ferdig utdannet fysioterapeut. Skolen ble nedlagt da Eric Börner døde i 1961. Da jeg fikk vite at skolen var nedlagt, tok jeg kontakt med Eric Börners kone og overtok skolens inventar, medisinske preparater og utstyr. Jeg var imidlertid ikke interessert i navnet fordi jeg jobbet i Malmö. Med GGIs utstyr og inventar startet jeg Axelsons Gymnastiska Institut i Malmö i 1962.

«Håndbok i massasje og fysioterapi»

På slutten av 1800-tallet utga Dr. Emil Kleen «Hand- bok i massage och sjukgymnastik», som er et stort verk i et halvfransk bind på 596 sider. Medforfattere av boken var også Gustaf Zander og Patrik Haglund, som på den tiden var førsteamanuenser ved Karolinska Institutet. Boken er sannsynligvis det mest omfattende og detaljerte verket som er skrevet om massasjemetodene til Ling og hans tilhengere. I boken beskriver Kleen, i tillegg til behandling av muskel- og skjelettsystemet, hvordan massasje også kan brukes på områder som hud, nese, svelg, strupehode, ører, øyne, hjerte, lunger, fordøyelsessystemet og nervesystemet. Boken deler massasjeteknikkene inn i:

1. > Effieurage-avbestillinger
2. > Friksjoner fri ksjoner
3. > Petrissage klemming, rulling, elting
4. > Tapotement banker, støter, banker, støter, klapper, rister, vibrerer

Effleurage beskrives som «sentripetale strøk som vanligvis påføres over et stort hudområde med svært varierende intensitet. Effleuragens viktigste egenskap er å akselerere sirkulasjonen i blod- og lymfekar. «Kleen omtaler friksjoner som «gniing, som vanligvis utføres over små områder med den volare siden av tommelen eller den siste falanksen av de tre langfingrene, men som også kan utføres med håndbunnen, noen ganger med hele den flate hånden. Friksjonens effekt anses å være «å fremme regressive forandringer i betennelsesproduktene (infiltrater og ekssudater) og å presse de resulterende nedbrytningsproduktene inn i de ytterste lymfekarene, og dermed forårsake resorpsjon».

 

Petrissage beskrives som rulling, elting eller klyping. Om effekten av petrissage siterer jeg også Kleen: «De fysiologiske virkningene ligner friksjonens ved at petrissage, i likhet med friksjon, fremmer resorpsjon eller absorpsjon av betennelsesprodukter, og ligner tapote- ring ved at petrissage, i likhet med tapote- ring, er et middel til å stimulere muskler som reagerer på et klyp eller et slag med en lokal sammentrekning og fortykkelse og dermed settes i bevegelse».

 

Om tapotement skriver Kleen at «de består av manuelle handlinger, som i det vesentlige består i mekanisk retning av muskler eller nerver. Disse handlinger kjennetegnes alle ved at de er slag- og støtlignende og kalles, som nevnt ovenfor, huggende, bankende, ristende, vibrerende». Om effekten av tapotement skriver Kleen: «Påvirker skjelettmuskulaturen. Ved å hakke og vibrere på hodet eller ryggraden kan vi mekanisk pirre de cerebrospinale sentrene som befinner seg i deres knokkelbekledning. Ved å slå på brystet kan vi pirre vagusnerven og fremkalle den retardasjonen av hjerteslagene og pulsen som følger av en slik retning. Vi pirrer nerveendene i huden ved hjelp av ulike former for banking, for eksempel med håndflaten eller med instrumenter.

Dr. Kleens instruksjoner for massasjebehandling

«Massasjen som helhet utføres som regel best med hendene, og det finnes ikke noe instrument, og det kan heller aldri lages noe instrument som gjør at en massasjebehandling som består av flere håndbevegelser, kan utføres nesten like godt som med hendene. Håndens styrke er selvfølgelig en svært viktig faktor, og den varierer i høy grad alt etter de ulike terapeutiske formålene og de ulike patologiske anatomiske forutsetningene i det enkelte tilfellet. Massasjens varighet er også av stor betydning, men her kan det ikke fastsettes noen generelle regler. Den lokale massasjen bør vare i omtrent et kvarter. Den generelle massasjen varer minst en halv time, ofte lenger. Massøren bør venne seg til å bruke begge hender fra starten av og fordele arbeidet noenlunde jevnt mellom dem. Massasjen påføres nesten alltid direkte på huden; å massere gjennom linet, slik noen massører gjør i enkelte tilfeller, er ikke teknisk sikkert. De fleste massører bruker en eller annen substans for å gjøre pasientens hud myk og glatt; dette er ofte nødvendig, spesielt i tilfeller av kraftig effleurage, da det ellers forårsaker smerte ved å trekke i hudhårene og pirre kjertlene. Til denne hudsmøringen brukes forskjellige stoffer: glyserin, vaselin, lanolin, grisefett, kald krem, olivenolje, kokosolje, etc. Jeg tar sterk avstand fra glyserin, da det virker sterkt irriterende på huden. Selv vaselin er noe irriterende. I det hele tatt har jeg funnet ut at griser bør ha forrang. Noen massører bruker bare talkum eller andre pudderaktige stoffer. Ved kraftig effleurage, spesielt på underarmer og underben, kan det være nødvendig å barbere huden en gang i uken, ellers vil det lett oppstå «kviser». Massøren bør vaske hendene nøye umiddelbart før og etter hver behandling, må ikke ha for lange negler og må ikke bære fingerringer under massasjen. Massøren må ha alt nødvendig utstyr, som består av en tilstrekkelig bred og lang benk som er tilgjengelig fra alle sider, en 60 cm høy polstret benk, en 60 cm høy polstret benk, en såkalt plint, hvis hodeende skal kunne heves og senkes etter ønske. Ved nakke- og halsmassasje sitter pasienten på sokkelen, og massøren står foran ham i det førstnevnte tilfellet, og på siden eller bak ham i det sistnevnte». På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble massasje brukt for å fremskynde tilfriskning etter sykdom og kirurgi. På kurbad og kursteder ble det gitt massasje til rekonvalesenter og svake mennesker. Man mente at massasje styrket kroppen og gjorde den raskere sterkere og friskere.

Nyere forskning

Nyere forskning på rotter og aper viser at berøring og massasje faktisk påvirker immunforsvaret og gjør kroppens forsvar sterkere. Den tidligere troen på at kroppen ville komme seg raskere etter operasjoner og sykdom hvis den ble behandlet med massasje, viser seg nå å ikke være helt feil. Forskning har også vist at massasje motvirker og reduserer bindevevet som dannes i urørlige og skadde muskler. Castex utførte for eksempel et forsøk på dyr som ble utsatt for klemskader. Gruppen som fikk massasje utviklet ikke like mye bindevev som den andre sammenligningsgruppen. Dette underbygger også hvorfor massasje tidligere ble brukt til å behandle skader og operasjoner.

Massasje er fjernet fra fysioterapi

På midten av 1900-tallet skjedde det en stor forandring for massasjen i Sverige. Fysioterapiens rolle endret seg, og det var ikke lenger tid til å gi massasje under behandlingene. Massasje ble derfor fjernet fra det statlige fysioterapiprogrammet. Begrunnelsen var at massasje virket passiviserende, og at effekten ikke var tilstrekkelig vitenskapelig bevist. Massasje ble ansett som «bare hyggelig». En behandling som har eksistert over hele verden i mange tusen år, kan ikke være unyttig, for da kan den ikke være «bare hyggelig». Da ville massasje ha forsvunnet for lenge siden.

Den moderne massasjen

Moderne massasje ble utviklet ved Axelsons Gymnastiska Institut, som startet i 1962 og utdannet massører, ikke fysioterapeuter. Utdanningen varte i tre måneder. Skolen var den eneste massasjeskolen i Sverige, men til tross for dette var det få elever de første årene. I 1965 startet Axelsons Gymnastiska Institut også massasjeutdanning i Stockholm.

Endringen i massasjeteknikk

Med utgangspunkt i Lings gamle skole begynte jeg på 1960-tallet å utvikle Axelsons spesielle teknikk, som er blitt den vanligste i Sverige. Gjennom kontakter med massører fra ulike land ble jeg inspirert til å legge til en rekke nye innfallsvinkler i tillegg til Lings metode. For å møte dagens krav til en massør og for å gjøre massørene mer fokusert på spenninger, endret Axelsons sin massasjeutdanning i 1978. Muskulasjon ble innført, noe som har fått en fremtredende plass i massøropplæringen hos Axelsons. I tillegg ble flere grep endret. De fleste av tapotementene (hugg, klapp, bolting, risting og vibrasjoner) ble fjernet, og i stedet ble det innført kanting og saksing på spesielt viktige muskler. Disse grepene har en kraftigere effekt på spenninger. Grepene er en spesialisert behandling for spesielt anspente, forkortede og sammentrukne muskler. På 1970-tallet demonstrerte fysioterapeut og senere lege Jan Rickard Norrefalk en ny tøyningsteknikk for muskler på Axelsons. Jeg ble veldig interessert og begynte å utforme den nye muskelbehandlingen for anspente og forkortede muskler, som jeg kalte muskulasjon. Den inneholdt ikke bare muskeltøyning, men også en spesiell muskelmassasje, muskelpress og muskeltesting. I 1978 skrev jeg det første kompendiet om muskulasjon, og samme år ble muskulasjon innført på massasjestudentenes timeplan. Omtrent på samme tid utviklet leg. Jern Hamberg en lignende muskeltøyningsmetode, som han underviste i på kurs for leger og fysioterapeuter. Siden 1978 har massasjeutdanningen på Axelsons hatt dette fokuset. I løpet av det siste tiåret har også anatomiundervisningen på Axelsons blitt nesten helt fokusert på muskel- og skjelettsystemet. Det har vært nødvendig å redusere undervisningen i andre deler av anatomien for at massørene skal kunne bruke mer tid på musklene og virkelig bli eksperter på muskler. Så sammenlignet med Lings massører på 1800-tallet, som behandlet det meste i kroppen, har dagens massører spesialisert seg på muskler. Og det er fremfor alt dyktige muskelmassører det er behov for i dagens samfunn.

Hans Axelson underviser i massasje, 1964