«Føtter er gøy!»

Mange som utdanner seg til medisinske fotterapeuter hos Axelsons, sier at det er det beste de har gjort. «Alle føtter er morsomme!», sier Lydia Aaltonen.

Fotterapeututdanningen er en av Axelsons eldste, og i Göteborg har den vært i gang siden 2012. Her forteller to studenter om sine erfaringer med fotterapeututdanningen vår i Göteborg. Nysgjerrig på medisinsk fotpleie? Les mer her: Hva er medisinsk fotpleie?

Mayulee Johansson fra Vänersborg, 37 år gammel

Hei Mayulee, hvorfor studerte du til fotterapeut?

– Jeg har jobbet som sykepleier i seks år, og jeg har sett hvor stort behovet for fotpleie er, spesielt blant eldre. Det er så mange føtter som må pleies, og det er ikke mange som ønsker eller har tid til å gjøre det. Da jeg ble flyttet fra sykehjemmet til hjemmesykepleien, var det det rette tidspunktet for å begynne å realisere det jeg lenge hadde visst at jeg ønsket meg. – Det er ikke bare den medisinske fotpleien som er viktig for de eldre, det handler veldig mye om den berøringen de får samtidig, og som de trenger så mye. Personer med demens er ikke alltid klar over hva de trenger, men du kan se at det får dem til å føle seg veldig bra.

Hvordan valgte du hvor du skulle trene?

– Siden jeg har to barn, tenkte jeg at et intensivt fotpleiekurs ville være det beste. Du må jobbe hardt, men du blir raskere ferdig. Dessuten var det den eneste utdanningen jeg fant der man får en praksisplass, de andre måtte man organisere selv. – Jeg er veldig fornøyd med valget mitt, og lærerne har vært veldig støttende. Selv under praksisperioden var de der hele tiden, så snart du var usikker på noe nytt, kunne du få hjelp, og jeg lærte mye på den måten. Selv om teorien er nødvendig, er det i praksis man virkelig forstår.

Hva er dine umiddelbare planer?

– Jeg har to uker igjen av fotterapeututdanningen, og så snart jeg er ferdig, skal jeg åpne min egen salong hjemme i Vänersborg. Jeg har skaffet meg et lokale og venter på å få det godkjent. Til å begynne med beholder jeg deltidsjobben min som sykepleier, som et økonomisk grunnlag inntil jeg føler at jeg kan stå på egne ben.

Hva slags kunder håper du på?

– Jeg har et sterkt engasjement for føtter med problemer, som hallux valgus, liktorn, negleproblemer og lignende. Kundene mine er automatisk ofte litt eldre, men alle er selvfølgelig like velkomne – også yngre mennesker som ønsker velstelte føtter. Det er ofte slik at når man er ung tar man føttene sine for gitt og tenker ikke så mye på dem, men når man får problemer, innser man hvor viktige de er. – Jeg foretrekker at kundene kommer til salongen, der det finnes alt utstyret og den beste arbeidsstillingen for både kundene og meg selv. Men hvis det er noen som absolutt ikke kan komme dit, sier jeg ikke nei til hjemmebesøk.

Er det noe du vil si til fremtidige fotterapistudenter?

– Ja! Ja! Jeg kom til Sverige fra Thailand for 16 år siden, og nå tror jeg at jeg kan snakke godt svensk. Det er vanskeligere å skrive på svensk, men det var ikke noe problem på Axelsons program. De tar godt vare på studenter med utenlandsk bakgrunn, slik at de også kan bestå skriftlige og muntlige eksamener hvis de bare forstår faget. Jeg vil si til alle som vurderer dette studiet at de ikke skal nøle av språklige grunner, hos Axelsons finnes det ingen slike hindringer!

Lydia Aaltonen fra Borås, 36 år gammel

Hei Lydia, hva har du gjort før?

– Beslutningen om å utdanne meg til fotterapeut var en helomvending yrkesmessig. Før jobbet jeg på lager og kjørte gaffeltruck! Men jeg har alltid likt mennesker og likt å hjelpe andre. Da moren min ble syk og trengte hjelp, blant annet med å ta vare på føttene hennes, følte jeg at dette kunne bli min nye jobb. Nå ville jeg gjøre noe jeg likte!

Hva fikk deg til å velge Axelson-programmet?

– Jeg sammenlignet ulike programmer og ble slått av at det var konsentrert på seks måneder, og at det var mye praktisk trening gjennom hele programmet. Og det å ha en utdannelse fra Axelsons er en meritt i seg selv!

Hva er ditt generelle inntrykk av programmet?

– Alt var perfekt. Det var det morsomste jeg noen gang har hatt! Programmet var tøft og lærerikt, men ikke mer enn jeg klarte å håndtere. Derfor fikk jeg mye ut av det, med et lavere tempo ville ikke utbyttet vært like stort. De første ukene måtte vi øve på hverandre, så var det allerede på tide å ta imot «ekte» kunder som betalte for seg. Det var veldig gøy, det føltes som om vi virkelig kom i gang!

Var det noe som var spesielt vanskelig?

– I dette tilfellet var det å komme tilbake i klasserommet etter mange år, samtidig som jeg skulle våge meg inn i et helt nytt felt. Men det som ikke var klart fra starten av, falt gradvis på plass, og alt ble vevd sammen til et solid fundament å stå på. Jeg føler meg trygg i yrkesrollen min med all den kunnskapen jeg har fått.

Hva synes du er morsomst?

– Jeg liker å bite negler! Det er morsomt og utfordrende. Alle føtter er morsomme, men neglebiting er favoritten min.

Hvordan var lærerne?

– Alle lærerne var kjempebra, men Bodil Rasmusson, hovedlæreren, står mitt hjerte nær! Hun er spesiell – rett frem, ærlig, og man merker at hun kan sakene sine og kan formidle dem. Uten henne hadde ikke programmet vært helt det samme for meg. Men alle i Axelsons stab er helt fantastiske!

Hvordan tror du at du vil jobbe – eller har du allerede begynt?

– Allerede i begynnelsen av juni – programmet ble avsluttet i mai – hadde jeg startet Cityfötter i Borås og leide en klinikk sammen med to naprapater. Jeg har fått en god start, og det er en fordel å være på et sted hvor det er mye folk som går forbi. Jeg har også begynt å gi behandlinger på sykehjem, noe som er et godt tilskudd og en morsom avveksling.

Hvordan ser du på fremtiden?

– Jeg er optimistisk med tanke på fremtiden. Fotpleie er en bransje som vokser i stedet for å gå tilbake. Jeg tror jeg har fått en god start for en som er i begynnelsen av karrieren, og jeg er fornøyd med utviklingen. Utdannelsen er grunnlaget, men man blir aldri ferdig utdannet – det er det som er så spennende!