De gunstige effektene av badstue

Moderne funn og studier viser blant annet følgende gunstige effekter av badstubading.

 

* Både den overfladiske og den dype blodsirkulasjonen øker, hjertefrekvensen og pulsen akselererer, stoffskiftet, temperaturreguleringen og svettingen aktiveres kraftig. Alt dette ligner kroppens respons på intens trening, og fordelene er til en viss grad de samme.

 

* Økt svetting intensiverer hudens evne til å rense seg. Spesielt i kombinasjon med trening kan badstubading effektivt fjerne rester av kjemikalier, medisiner og til og med tungmetaller fra kroppen. Svetting bidrar også til en sunn og strålende hud.

 

* Finske og tyske studier viser at svettebad kan hjelpe mennesker med hjerterytmeforstyrrelser, kroniske hjerteproblemer og høyt blodtrykk, og kan også forbedre vasodilatasjonen, utvidelsen av de fine blodårene.

Ikke glem å lese mer om våre populære hudterapeututdanninger og spaterapeututdanninger!

* Badstue er et utmerket supplement til massasjeterapi for å forbedre sirkulasjonen, cellulitter og vekttap. Økt svetting driver også urinsyre (og muligens melkesyre) ut av kroppen, noe som bidrar til å myke opp stive og anspente muskler. * For idrettsutøvere: Badstubading har vist seg å forbedre prestasjonsevnen, oksygenopptaket og hjerteminuttvolumet betydelig under utholdenhetstrening. Volumet av blodplasma og røde blodlegemer øker, og slitne, anstrengte muskler restitueres raskere. * Badstue forbedrer effekten av andre behandlinger for kroniske smerter og har vist seg å være effektivt i behandling av revmatiske smerter og leddgikt, spesielt når det veksles med kalde bad eller dusjer.

 

* Badstue reduserer stresshormonene adrenalin og noradrenalin, og øker nivåene av beta-endorfin (en «feel-good»-transmitter) og monocytter (hvite blodlegemer, immunforsvarsstyrkende). * En studie fra Thrombosis Institute i London viser at vekslende varme og kalde bad øker innholdet av hvite blodlegemer og kroppens naturlige blodfortynnende enzymer. Det ble også observert en viss økning i produksjonen av testosteron hos menn og østrogen hos kvinner. * Badstubading kan forebygge forkjølelse og lindre symptomene når de oppstår.

 

* Sauna har også vist seg å ha positive effekter på for eksempel svangerskapsrekonvalesens, kronisk utmattelsessyndrom, Sjögrens syndrom, fibromyalgi, anorexia nervosa, obstruktiv lungesykdom, diabetes, arteriosklerose, aterosklerose, fedme og effekten av røyking.

 

I tillegg til alt dette må vi ikke glemme hvor godt det er å ta seg tid til seg selv, oppleve noe lystbetont og bare la muskler og sinn slappe av i noen timer.

 

Ikke gå inn i veggen – gå inn i badstuen i stedet!

 

Badstubading er risikofritt for de fleste – men husk følgende:

* Kontraindikasjoner for badstubading er hovedsakelig alvorlige, ustabile og nylige akutte hjertehendelser * Unngå alkohol og medisiner som kan forårsake svetting og overoppheting * Ta korte turer i varmen, ca. 15-20 min badstue og deretter nedkjøling * La nedkjølingen skje gradvis * Når du veksler mellom badstue og kalde bad, fraråder noen leger å dyppe hodet * Drikk rikelig med vann etter badstuen, gjerne med litt mineralsalt. * Respektér kroppen din – hvis du føler deg uvel av badstuen, ta en pause eller avbryt badingen * Små barn fra tre måneder kan ta korte badstubad, opptil tre minutter om gangen. * Gravide bør være forsiktige med lange badstubad og visse eteriske oljer * Badstue har ingen negativ innvirkning på sårtilheling.